Darkwave, deathrock, EBM: hva er forskjellen

Darkwave, deathrock, EBM - tre navn som ofte dukker opp side om side, men som skjuler helt ulike lyder, estetikker og måter å kle seg på. Hvis du beveger deg i dette miljøet, eller akkurat har begynt å finne ut av det, vet du sikkert at det å blande dem sammen kan utløse en livlig diskusjon.

Darkwave, deathrock og EBM er tre separate musikalske retninger med egne røtter, visuelle tradisjoner og tilnærminger til stil. Darkwave satser på mykhet, romantikk og poetikk, deathrock henter fra punk rock og teatralsk overdrivelse, mens EBM handler om industrielle lyder og en futuristisk, teknisk estetikk. Hver av disse sjangrene påvirker på sin egen måte hva fansen velger å ha på seg.

I denne artikkelen finner du:

• hvordan lyden i hver sjanger oversettes til konkrete klær og tilbehør
• hvilke band som formet den visuelle stilen i hver av scenene
• hva som skjer når du blander disse tre estetikkene i én og samme styling

La oss begynne.

Hvordan gjenspeiles lyden av disse sjangrene i klesstilen?

Musikk og klær henger tett sammen i disse miljøene. Lyden av darkwave, deathrock eller EBM påvirker veldig konkret hva fansen velger å ha på seg.

Darkwave har et melankolsk, romantisk lydbilde, ofte bygget på synthesizere og roligere tempo. I motens verden gir det seg utslag i lange kjoler av tyll eller fløyel, løse frakker og blonddetaljer ved kragen eller ermene. Silhuetten er gjerne flytende og myk, ikke nødvendigvis tettsittende. Materialene spiller en rolle: velur, chiffon og sateng passer bedre her enn stivt skinn eller tung denim. Et godt eksempel er maxi-kjoler med vid nederdel og blondeinnsats ved dekolletasjen, som fungerer både til en kveld ute og til hverdags, gjerne med flate ankelstøvler i stedet for hæler.

Deathrock vokste ut av punk rock, og det synes veldig tydelig i klesvalget. Revede nett, høye boots, skinnjakker med patches, vilt hår og sterke kontraster mellom svart og hvitt. Det er en visuelt mer aggressiv stil med et tydelig DIY-preg, og forskjellene mellom gotisk stil og punk er særlig godt synlige her. Ferdige, altfor gjennomarbeidede sett ser kunstige ut. I deathrock er det nettopp sporene av bruk, håndpåsydde lapper og patches fra konkrete arrangementer som teller.

EBM, eller electronic body music, høres hardt, rytmisk og industrielt ut. Klesstilen går i samme retning: cargobukser, tunge sko med tykk såle, tettsittende topper, seler og militære detaljer. Mye syntetiske materialer som latex, PVC og nylon. Silhuetten er vanligvis mer kompakt og sporty enn i darkwave, og helheten gir inntrykk av å være funksjonell, ikke dekorativ. Det er verdt å merke seg snitt på buksene: vide cargobukser med mange lommer gir en helt annen effekt enn tettsittende PVC-leggings, selv om begge variantene hører hjemme i denne estetikken.

Disse forskjellene er ikke tilfeldige. Hvert av disse miljøene hadde sine egne klubber, sin egen fanskare og sine egne ritualer. Klærne var rett og slett en del av det å høre til, og det ser man fortsatt i hvordan disse stilene ser ut i dag. Hvis du er interessert i en av disse sjangrene og vil bygge opp antrekk som gir mening, er det lurt å begynne med å lytte til musikken og se på arkivbilder fra konserter og klubber fra 80- og 90-tallet. Det kan også være nyttig å se nærmere på hvordan grunge skiller seg fra gotisk stil når det gjelder estetikk og klesvalg. Det gir et mye bedre referansepunkt enn ferdige kombinasjoner fra kataloger.

Hvilke band satte den visuelle retningen for hver av disse scenene?

Konkrete band hadde enorm innflytelse her, for de gotiske scenene vokste alltid frem rundt musikken og menneskene som skapte den. Dette var ikke trender fra magasinomslagene, men en stil bygget av artister og publikummet deres. Det er verdt å ha i bakhodet når du leter etter inspirasjon, for å forstå konteksten hjelper deg å velge ut konkrete plagg på en bedre måte, i stedet for bare å kopiere et ferdig look.

Siouxsie and the Banshees er et av de viktigste referansepunktene for deathrockestetikken og tidlig gotisk stil. Siouxsie Sioux kombinerte kraftig eyeliner, svarte, frynset stoffer, skinndetaljer og frisyrer med mye volum. Denne stilen setter fortsatt retningen for deg som leter etter noe som er både skarpt og teatralsk på én gang. Hvis du blar gjennom bilder fra konsertene hennes fra slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet, legg merke til proporsjonene: smale topper satt sammen med brede, voluminøse bunner, eller omvendt, en tydelig silhuett bygget av hårvolum og minimalistisk snitt på klærne. Det fungerer fortsatt, og du trenger ikke kopiere hele looken én til én.

I darkwave ble vektleggingen annerledes. Band som Dead Can Dance inspirerte til en stil nærmere middelalderske og orientalske stoffer, løse snitt, lagdeling og en dempet fargepalett. I stedet for skinn og nagler dukket det opp lange skjørt i lin eller bomull, løse tunikaer og tunge halskjeder med steiner. Lagdeling var et sentralt virkemiddel her, for eksempel en linkjole over en tett sittende skjorte med lange ermer, med et bredt belte og flere halskjeder i ulik lengde. Et slikt antrekk er komfortabelt, praktisk og fungerer godt både om sommeren og på kjøligere dager.

EBM så helt annerledes ut. Front 242 og Nitzer Ebb fremmet en rå og teknisk stil: kort hår eller barberte hoder, militære cargobukser, tunge støvler, noen ganger skinnjakker uten pynt. Ingenting overflødig, null blonder. Denne minimalismen kom direkte fra lyden, hard og mekanisk. Hvis denne retningen interesserer deg, er det lurt å starte med én konkret ting, for eksempel cargobukser i svart eller olivengrønt, og bygge resten av antrekket rundt dem, i stedet for å endre hele garderoben på én gang.

Det er verdt å huske at disse visuelle retningene ikke ble pålagt ovenfra. Fansen tolket dem på sin egen måte, blandet elementer og tilpasset dem til sine egne muligheter. Selv velger jeg oftest bilder fra konkrete turneer eller festivaler fra den perioden, for der ser du tydelig hvor forskjellige antrekkene var, selv innenfor samme scene. Når du leter etter inspirasjon til en stilisering i dag, er det verdt å gå til bilder fra åttitallet og nittitallet, for der finner du virkelig varierte tilnærminger til de samme estetikkene, og hvis du er spesielt interessert i lyden og uttrykket til tyngre sjangre, kan klær med metallinspirert preg være nyttig å se nærmere på. En vanlig feil er å lete etter ett enkelt mønster-look og behandle det som det eneste rette utgangspunktet, mens de opprinnelige scenene var langt mer varierte enn det dagens samlinger på blogger og sosiale medier gjerne gir inntrykk av.

Blander disse tre scenene seg sammen, og hva betyr det for stilingen?

Ja, disse scenene har lenge påvirket hverandre, og mange henter bevisst fra flere av dem samtidig. Det er ikke noen feil eller mangel på konsekvens, men rett og slett den naturlige måten musikksubkulturer og tilhørende klesuttrykk utvikler seg på. Hvis du er interessert i en bredere kontekst, er det verdt å se nærmere på grunnprinsippene i gotisk moteestetikk, som hjelper deg å forstå hvor de ulike plaggene egentlig kommer fra.

I praksis ser det gjerne slik ut: noen lytter til både deathrock og EBM og kombinerer skinnbukser med bredt belte og metallspenner med en løstsittende bluse i blonder. Eller de tar en klassisk darkwave-kjole i fløyel og setter den sammen med tunge platåsko som ligger nærmere en industriell stil. Slike kombinasjoner fungerer fordi de ulike plaggene har forskjellige proporsjoner og teksturer som utfyller hverandre.

Det er verdt å merke seg én praktisk detalj: jo flere stiler du prøver å kombinere i én styling, jo viktigere blir fargemessig eller materialmessig sammenheng. Hvis du setter myk chiffon opp mot hardt skinn, bør ett av materialene dominere, mens det andre fungerer som et aksent, for eksempel et skinnbelte eller et par hansker.

En vanlig feil når man blander scener er å stable for mange teksturer og detaljer oppå hverandre. Tre ulike materialer, flere brede belter, massiv smykker og tungt dekorerte sko i én styling kan gjøre at ingen av elementene får den oppmerksomheten de fortjener. Det er lettere å oppnå en interessant effekt når ett element er tydelig dominerende, for eksempel et stort skjørt i tyll og volanger, mens resten av stylingen er roligere, si en tett nettingtopp og enkle platåstøvletter.

Selv velger jeg som oftest ett hovedsnitt som utgangspunkt og henter tilbehør fra andre scener til det, i stedet for å blande alt likt. Det gir stylingen en tydelig retning, selv om den henter inspirasjon fra flere steder.

Når du kombinerer elementer fra ulike scener, er det også lurt å tenke på kroppsproportjoner. Hvis overdelen er stor og løs, som en oversized jakke med nagler eller en vid bluse med puffermer, kan underdelen gjerne være smalere, for eksempel skinny-bukser i kunstskinn eller en tett pencilskjørt til knærne. Det fungerer uavhengig av om du henter inspirasjon fra deathrockens volum, industriens råhet eller darkwaves mykhet.

Grensene mellom darkwave, deathrock og EBM har alltid vært flytende, fordi disse scenene utviklet seg på samme tid og på mange av de samme stedene, og musikken fra den gotiske scenen har påvirket klesstilen nettopp ved at estetikker fritt glir over i hverandre på tvers av sjangre. Det er ingen grunn til å behandle dem som strengt adskilte kategorier. Hvis noe ser bra ut og sitter godt, er det grunn nok til å bruke det.

Darkwave, deathrock, EBM - tre scener, tre ulike tilnærminger til stil

Hver av disse retningene har sin egen historie, sin egen lyd og sin egen måte å uttrykke seg gjennom klær. Darkwave, deathrock og EBM skiller seg ikke bare i musikk, men også i snitt, materiale og stemningen i stylingene som vokser ut av dem. Grensene mellom dem er ofte flytende, og mange bruker dem bevisst på sin egen måte.

Hvis du vil bygge stylinginspirasjon fra en av disse retningene, kan du ta en titt på utvalget hos Gotyka, hvor du finner klær og tilbehør som passer til hver av disse retningene.