Hvor kom den gotiske subkulturen fra?

Punk, sort, Bauhaus og engelske klubber fra 80-tallet. Hvor kom egentlig den gotiske subkulturen fra, og hva gjorde at den har overlevd frem til i dag i så mange ulike former?

Den gotiske subkulturen vokste ut av post-punk på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet i Storbritannia. Den kombinerte en mørk musikalsk estetikk med en særegen tilnærming til klær, kunst og identitet. Gjennom de påfølgende tiårene forgrenet den seg til dusinvis av understiler og nådde helt nye generasjoner takket være internett.

I denne artikkelen finner du:

• hvordan gotikken tok form gjennom tiårene og hva som forandret den
• hva som egentlig utgjør en gotisk subkulturell identitet
• om gotikken i dag fortsatt er en subkultur, eller noe mer

La oss begynne.

Hvordan har gotikken utviklet seg gjennom tiårene?

1980-tallet: de første tydelige mønstrene i klær og musikk

Gotikken som egen subkultur begynte å ta form rundt overgangen mellom 1970- og 1980-tallet i Storbritannia, og vokste direkte ut av punk rock og post-punk. Band som Bauhaus, Siouxsie and the Banshees og The Cure bygde et lydbilde som raskt trakk med seg en helt konkret visuell stil.

I klesveien dominerte svarte, tettsittende bukser, skinnjakker, nettingtopper båret direkte på huden eller over en singlet, massive støvler og mye sølvsmykker. Håret ble satt høyt, og sminken var tydelig, uavhengig av kjønn. Dette var en stil som kom fra klubber og konserter, ikke fra motemagasiner.

Det er verdt å huske at gotisk mote i sin grunnform på den tiden ble til av det som var tilgjengelig. Klær ble ofte omgjort på egenhånd, klippet, farget svart eller kombinert med ting kjøpt på loppemarked. En skinnjakke med pigger kunne koste en slikk og ingenting hvis du kjøpte den brukt og modifiserte den selv. Den DIY-åndene var like viktig som selve snittene. Smykker i sølv eller metall, kors, ringer og kjeder dukket opp i store mengder, gjerne på flere fingre samtidig eller lagvis rundt halsen. Det handlet ikke om subtilitet, men om å markere tydelig at man tilhørte scenen.

1990-tallet og oppsplittingen i understiler

På 1990-tallet sluttet gotikken å være ensartet. Scenen vokste og delte seg inn i tydelig forskjellige retninger, som skilte seg fra hverandre ikke bare i musikk, men også i snitt og klesvalg. Cyberpunk-gotikken introduserte syntetiske materialer, reflekterende elementer og industrielle detaljer. Romantisk gotikk tok en helt annen vei, mot blonder, korsetter, lange skjørt og referanser til viktoriansk estetikk.

Det var nettopp da korsetten ble et av de gjenkjennelige elementene i gotisk klesdrakt, men den ble brukt på veldig forskjellige måter, som ytterplagg i en styling eller som taljefremhever under en blazer. Mangfoldet var noe naturlig, ikke et problem som måtte løses.

Inndelingen i understiler hadde også praktiske konsekvenser for shopping og klesvalg. Den som var fascinert av cyber-gotikk, lette etter bukser med mange glidelåser, materialer som PVC eller nylon, industrielle platåsko og detaljer i neongrønt eller lilla. Den som befant seg på den andre siden av scenen, satte sammen garderoben av fløyelskorsetter, tyllskjørt, blondehansker og brosjer med steiner i dype, mørke farger. Disse to retningene skilte seg fra hverandre på nesten alle punkter, fra teksturene på stoffene til silhuetten de skapte. Det er nettopp dette mangfoldet som gjorde 1990-tallets gotikk så visuelt rik, og mange av disse elementene dukker opp igjen i dag i nye kombinasjoner.

Årtusenskiftet og internettets påvirkning på hvordan gotikken ser ut i dag

Internett forandret alt. Forum, blogger og de første musikkplattformene ga folk fra mindre steder tilgang til en subkultur de tidligere ikke hadde hatt mulighet til å oppdage. Jeg har selv lagt merke til at mange som bærer gotiske klær i dag, aldri har vært på en eneste konsert eller i en klubb knyttet til scenen, og det er det ingenting galt med.

I dag er grensene mellom understilene flytende. Noen blander romantiske elementer med militære, andre kombinerer gotikk med cottagecore eller dark academia. Klær er mer tilgjengelige enn noen gang, og inspirasjon sprer seg over hele verden på sekunder. Det gjør at gotikken fortsetter å utvikle seg uten å miste røttene sine, og gotisk motes historie fra Batcave til i dag viser hvor lang vei denne stilen har gått.

Tilgjengeligheten byr likevel på noen utfordringer. Når du kan bestille en gotisk kjole fra hvor som helst i verden, dukker spørsmålet om materialkvalitet og faktiske mål opp. Størrelsene i nisjebutikker er ofte ikke-standardiserte, særlig på korsetter og tettfallende skjørt, der to centimeter i midjen kan utgjøre en stor forskjell for komforten. Det lønner seg alltid å sjekke størrelsesguiden til den aktuelle produsenten, i stedet for å stole på en generell S, M eller L. Internett har også gitt tilgang til miljøer der folk deler nettopp slik praktisk informasjon, anmeldelser av konkrete butikker og bilder av klærne på ulike kroppsfasonger. Det er noe generasjonene fra 1980- og 1990-tallet rett og slett ikke hadde.

Hva er det egentlig som definerer en gotisk subkulturell identitet?

Gotisk identitet er ikke en liste med obligatoriske plagg du skal huke av punkt for punkt. Det handler mer om hvordan en bestemt estetikk, musikk og tilnærming til verden henger sammen for akkurat deg, og det trenger ikke se likt ut som det nabojenta fra samme scene har på seg.

Musikken var lenge det som holdt subkulturen sammen. Post-punk, darkwave, deathrock, gotisk metal og etter hvert andre sjangre ga et felles grunnlag for folk som, i tillegg til lyden, også søkte en bestemt måte å være i verden på. Klær og utseende var en naturlig forlengelse av det, ikke utgangspunktet.

I praksis betyr det at to personer som begge kaller seg gotiske, kan se helt forskjellige ut. Den ene går i viktorianske blonder og korsetter, den andre foretrekker minimalistisk sort med industrielle elementer, rå materialer og tunge støvler. Begge kan høre på de samme platene og føle seg som en del av det samme miljøet.

Det er også verdt å huske at stilen endrer seg sammen med deg som person. Noen som i årevis gikk i sammensatte antrekk med mange lag, kan over tid gå over til enklere kombinasjoner, for eksempel sorte bukser med rett ben, en skinnjakke og ett tydelig detalj i form av et bredt, naglebesatt armbånd. Det betyr ikke at de forlater subkulturen. Det betyr bare at forholdet til klær utvikler seg i takt med livet, jobben og hverdagens behov.

Jeg har lagt merke til at for mange er følelsen av tilhørighet til et bestemt miljø det viktigste, ikke utseendet i seg selv. Derfor kan noen som akkurat har begynt å interessere seg for denne stilen og ennå ikke har funnet sin egen stil, være en like autentisk del av subkulturen som noen som har gått på konserter i årevis. Subkulturell identitet bygges gjennom interesser, relasjoner og valg, ikke gjennom om du har nok sølv på fingrene eller kjenner til ankh-symbolikken i gotisk kultur.

Er gotik fortsatt en subkultur, eller har det blitt noe annet?

Grensene mellom subkultur og bredere kulturelle strømninger har visket seg ut over mange år. Gotik gikk gjennom en fase der det var tett knyttet til bestemte steder, mennesker og musikk. I dag er det vanskelig å lukke det inne i én definisjon, og opprinnelsen til ordet gotik er i seg selv en historie full av uventede vendinger.

Deler av scenen fungerer fortsatt som en klassisk subkultur, med festivaler, klubber, ziner og en følelse av fellesskap bygget på musikk og verdier, ikke bare på utseende. Wave-Gotik-Treffen i Leipzig trekker hvert år titusenvis av mennesker som ser på gotik som noe langt mer enn en klesdrakt. På slike arrangementer er det tydelig at samtalene dreier seg om konkrete band, plateselskaper og uavhengige designere, ikke bare om hvem som har den mest gjennomarbeidede stilen.

Samtidig finner den gotiske estetikken veien inn i mainstream, dukker opp i store merkers kolleksjoner og på forsider av magasiner. Det trenger ikke å være et dårlig tegn. Jeg har lagt merke til at det for mange nettopp var møtet med en mer tilgjengelig versjon av stilen som ble inngangsporten til dypere interesse for scenen og musikken. Noen kjøper en svart blondegenser i en kjedebutikk, begynner å lete etter lignende plagg, oppdager uavhengige merker, og havner etter hvert på spillelister og forum. Slik går det ofte.

Det er også verdt å merke seg at gotik aldri var noen ensartet størrelse. Allerede på åttitallet fantes det side om side folk som utelukkende var opptatt av musikken, og folk som først og fremst interesserte seg for klær, litteratur eller kunst. Den mangfoldigheten svekket ikke scenen, den lot den heller tiltrekke seg mennesker fra svært ulike miljøer.

Man kan altså si at gotik i dag fungerer på flere nivåer samtidig. For noen er det aktiv tilhørighet til en scene, for andre en måte å kle seg på, og for atter andre en løs inspirasjonskilde de øser fra etter eget ønske. Ingen av disse tilnærmingene er mindre verdifulle enn de andre. Den gotiske subkulturen har vist seg fleksibel nok til å overleve flere tiår uten å gå i oppløsning, og det sier ganske mye om styrken i den.

Den gotiske subkulturen: hvor den kommer fra og hvorfor den fortsatt finnes

Gotikken startet med musikk og konkrete steder, men vokste raskt ut over de rammene. Det som begynte i britiske klubber, ble noe globalt, mangfoldig og fortsatt levende. Det er ikke en kortvarig trend eller et avsluttet kapittel i kulturhistorien.

Hvis du er interessert i denne estetikken ikke bare som historie, men også som noe du vil ha på deg til daglig, kan du ta en titt i Gotyka-butikken og se de tilgjengelige kolleksjonene med klær og smykker i ulike understiler.