Hvor kommer ordet gotikk fra? Fra katedraler til subkultur

Ordet «gotikk» dukker opp overalt: i beskrivelser av katedraler, skrekkromaner, bandnavn og antrekksstiler. Men hvor kommer det egentlig fra, og hvordan kunne ett enkelt ord begynne å beskrive så forskjellige ting?

Navnet «gotikk» stammer fra goterne, et germansk folk som i middelalderen ble forbundet med barbari. Italienske renessansehumanister brukte betegnelsen nedsettende om middelalderarkitektur, som de anså som primitiv. Noen århundrer senere vandret det samme ordet gjennom romantisk litteratur og endte til slutt opp i postpunk-musikken på 1980-tallet, der det ga navn til en hel subkultur.

I denne artikkelen finner du:

• historien om ordet «gotikk» fra de gamle goterne til gotisk arkitektur
• en forklaring på hvordan romantikerne og forfatterne tok begrepet i bruk for egne formål
• svaret på hvorfor akkurat dette navnet festet seg i alternativ musikk og mote

Vi starter fra begynnelsen.

Gotikk er et ord med mange ansikter

Ordet «gotikk» dukker opp i samtaler om arkitektur, litteratur, musikk og mote, og hver gang betyr det noe litt annet. Det er ikke tilfeldig eller forvirrende. Det er resultatet av at ett ord har vandret gjennom ulike kulturer og epoker i flere hundre år. Det er verdt å vite hvor det kommer fra, fordi det hjelper deg å forstå hvorfor gotisk mote i dag er så variert og hvorfor det ikke lar seg fange i én definisjon eller ett sett med klær.

Middelalderens goterne og gotisk arkitektur: hva har de til felles?

Goterne var germanske stammer som spilte en stor rolle i Vestromerrikets fall. Da italienske humanister på 1400- og 1500-tallet trengte et ord for middelalderens arkitektur, anså de den som barbarisk og upolert, og kalte den «gotisk», altså noe som minnet om disse «ville» stammene. Det var ment som en fornærmelse, ikke en kompliment.

Paradokset er at gotiske katedraler, som Notre-Dame i Paris og Kölner Dom, er blant middelalderens mest teknisk avanserte byggverk. De spisse buene, krysshvelvingene og glassmaleriene er ikke barbari, men resultatet av presis ingeniørkunst. Navnet festet seg, selv om det ikke passet til virkeligheten i det hele tatt.

Dette spriket mellom navn og virkelighet er forresten noe som følger ordet «gotikk» gjennom hele historien. Ulike epoker tok det over og ga det ny betydning, ofte helt løsrevet fra den opprinnelige sammenhengen. Gotisk arkitektur er det første og kanskje tydeligste eksempelet: byggverk reist av hundrevis av håndverkere og ingeniører, som i århundrer bar navnet til stammer som ikke hadde noe med dem å gjøre.

Hvordan tok forfattere og romantikere ordet i bruk for egne formål?

På 1700-tallet begynte ordet «gotisk» å leve sitt eget liv i litteraturen. Den gotiske romanen som sjanger ble født i 1764 med Horace Walpoles «The Castle of Otranto». Forfattere begynte å bruke betegnelsen bevisst for å vekke assosiasjoner til ruiner, hemmeligheter og en mørk fortid, ikke til bestemte stammer eller arkitektoniske stiler.

Romantikerne gikk enda lenger. For dem var gotikk en estetikk preget av uro og fascinasjon for det ukjente. Borgruiner, spøkelser, forbudte følelser og et gammelt ordens forfall, alt dette hørte til «gotiskheten». Det er nettopp i denne litterære tradisjonen vi finner røttene til den følsomheten vi i dag forbinder med subkulturen, selv om veien fra Shelley og Poe til svarte jeans og post-punk-plater var lang.

Det er verdt å merke seg at allerede på 1700- og 1800-tallet betydde ikke «gotisk» én bestemt stil. Ann Radcliffe skrev helt annerledes enn Matthew Lewis, og begge skilte seg fra Mary Shelley. De brukte alle det samme ordet, men skapte ulike stemninger, bilder og spenninger med det. Det samme skjer i moten i dag: to antrekk beskrevet som gotiske kan se helt forskjellige ut, fordi hvert av dem henter fra ulike grener av denne lange historien. Det ene nikker til viktoriansk strenghet, det andre til punk-rockens anarkisme fra 70- og 80-tallet. Begge er like gyldige, og kvinner som ønsker å bygge opp en gotisk damegarderobbe, har i dag et virkelig bredt utvalg av inspirasjon å velge mellom.

Når begynte ordet «gotisk» å beskrive musikk og klær?

Vendepunktet kom på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet i Storbritannia. Fra den postpunken musikkscenen vokste det frem band som Bauhaus, Siouxsie and the Banshees og The Cure, som spilte mørkere og råere lyder enn sine forgjengere. Musikk­journalister begynte å lete etter en merkelapp for denne retningen og landet på begrepet «gothic rock», med referanse til stemningen som minnet om gotisk skrekkitteratur og dens atmosfære.

Dette var en bevegelse nedenfra, ikke en beslutning tatt av en redaksjon eller et plateselskap. Ordet passet rett og slett til det folk hørte og følte. Musikken var mørk, tekstene handlet ofte om død, forgjengelighet og romantisk fortvilelse. Gotisk arkitektur og gotisk litteratur hadde allerede lenge vært forbundet med nettopp den stemningen, så det var ganske naturlig å overføre navnet til musikken. Historien om gotisk mote viser hvordan veien fra lyd til stil utfoldet seg gjennom de påfølgende tiårene.

Rundt musikkscenen begynte det å vokse frem et miljø med sitt eget uttrykk. Svart, skinn, blonder, høye støvler og kraftig sminke ble et gjenkjennelig sett, men fra starten av var det mye variasjon. Noen lot seg inspirere av viktoriansk sørgedrakt, andre av punk, og atter andre av kabaré eller film noir. Begrepet «gotisk» rommet alt dette, selv om stilene kunne være ganske forskjellige fra hverandre. Det er greit å ha det i bakhodet når noen hevder at noe er eller ikke er «gotisk nok», for denne variasjonen har vært en del av retningen helt fra begynnelsen.

Det er også verdt å huske at konkrete plagg og detaljer, som nettingermer, korsettinspirerte snitt eller skinnaksessoarer, ikke dukket opp av ingenting. Folk dro på konserter, så på hverandre og tok med seg det som fungerte. Bruktbutikker, egne omgjøringer og bytting med venner var den vanligste måten å bygge opp garderoben på, siden gotiske butikker rett og slett ikke fantes.

Gotisk mote oppsto ikke som et eget prosjekt. Den vokste ut av musikken og miljøet som samlet seg på konserter og i klubber. Klærne var en del av identiteten, ikke et kostyme for én kveld, og slik er det fortsatt. Hvis du vil gå dypere inn i grunnlaget for gotisk klesstil, er det verdt å se på denne retningen med et litt bredere blikk enn gjennom enkeltplagg alene.

Hvorfor var det akkurat dette navnet som festet seg i subkulturen, og ikke et annet?

Ordet «gotikk» hadde allerede flere århundrer bak seg i kulturen før det ble brukt om en subkultur. Det var ikke et tilfeldig valg. Journalister og musikerne selv grep til det fordi det kom med et ferdig sett av assosiasjoner: mørk stemning, råhet, en slags alvor som skilte denne retningen fra lett popkultur.

Andre ord hadde rett og slett ikke den samme tyngden. «Mørk musikk» høres for generelt ut. «Postpunk» beskriver mer opphavet enn stemningen. «Gothic» derimot kalte frem gotisk litteratur, slott, gotisk arkitektur og en hel estetisk tradisjon som lenge hadde vært forbundet med det ikke-opplagte og det urolige. Ett ord gjorde jobben til en hel beskrivelse.

Det hadde også betydning at ordet allerede fungerte i engelsk som et adjektiv med et tydelig innhold. Når noen sa «gothic», skjønte alle hvilken stemning det handlet om. Gotisk subkultur tok over dette navnet og tilpasset det til egne behov, uten å spørre noen om lov, noe som for øvrig passer godt til dens uavhengige natur. Er du nysgjerrig på hvor denne subkulturen vokste frem fra, er det verdt å gå tilbake til de musikalske og sosiale røttene.

Det er også verdt å huske at på den tiden, altså rundt overgangen mellom 70- og 80-tallet, var musikkmiljøet fullt av retninger som lette etter sin egen identitet. Punk begynte å dele seg opp i dusinvis av grener, og hver av dem trengte et referansepunkt. «Gothic» fungerte som et ankerfeste, noe å knytte seg til uten å måtte skrive et manifest. De første bandene, som Bauhaus og Siouxsie and the Banshees, annonserte ikke at de lagde gotisk musikk, men pressen grep raskt tak i merkelappen og begynte å bruke den. Navnet kom før den bevisste beslutningen.

Med tiden begynte navnet å dekke ikke bare musikk, men også klesdrakt, interesser og måter å tilbringe tid på. Det er naturlig at når noe først har fått en merkelapp, begynner folk å samle seg under den. Navnet «gotikk» var romslig nok til å romme ulike tilnærminger, og konkret nok til å skille denne scenen fra andre. Det er en sjelden kombinasjon, og nettopp derfor overlevde det flere tiår uten store endringer, og subkulturens tilstand i dag viser at denne merkelappen fortsatt ikke har mistet sin tiltrekningskraft.

Gotikk: fra barbarer til subkultur i korte trekk

Ordet «gotikk» har tilbakelagt en lang vei: fra navnet på et folk, via en nedsettende kommentar fra renessansens arkitekter, gjennom mørk litteratur og helt frem til musikkmiljøet på 1980-tallet og dagens alternative mote. Det er ett av få begreper som i hver epoke har fått ny betydning, uten å miste forbindelsen til det som er uventet og tvetydig.

Hvis denne stemningen ligger nær det du kler deg i til daglig, kan du ta en titt innom Gotyka-butikken og se hva som er i sortimentet akkurat nå.